Julegaver

I fjor ble en dyr jul for meg. Jeg tuller nok ikke når jeg sier at jeg brukte halve lønna mi på julegaver til kreti og pleti. Når man da regner med at jeg brukte en fjerdedel av den resterende lønna på å reise hjem til familien, så var det ikke mye penger igjen til havregryna som jeg måtte spise spise i januar.
Jeg innser nå at jeg skapte et problem for meg selv.
For det første har jeg skapt forventniger hos folk om at de kommer til å få gave av meg i år også. For det andre vil andre antakelig tenke på at de i år må kjøpe gave til meg. Da har jeg jo også laget et problem for dem også.
I det hele tatt syns jeg at julegaver stort sett er bare et helt meningsløst, stort problem.
I går sa min tante « Å, vi skulle fått råd til å kjøpe oss et fenalår til jul»
-»Neimen herregud da, det får vi da råd til» sier jeg.
«ja, men nå må vi tenke på alle julegavene da» sier hun.» « jeg må jo kjøpe til Gudrun, Berit, nabon, mine ti søskenbarn og barna deres. -Jula er jo for barna, ikke sant? Og så er det jo hun der moren til venninna til dattera mi da. Det kan jo tenkes at hun skulle finne på å komme innom med en flaske vin på lillejulaften slik hun gjorde i fjor. Det var jo såå pinlig! Jeg må nesten kjøpe to flasker vin henne i år siden hun ikke fikk noe i fjor..»
«Hm» tenkte jeg. For den prisen som de julegavene vil komme på hadde hun hatt råd til å kjøpe en hel sau og i tillegg kunne hun leid en kjøtthandler, eller kanskje Jamie Oliver, til å tilberede fenalåret i garasjen for oss.
I min familie får tilogmed bikkjene julegave av hverandre. Bikkjene gir også julegave til et hvert familiemedlem. Også er vi jo så heldig at vi får et x antall gaver av julenissen, skogsnissen, fjøsnissen og nissemor også. Uavhengig av om vi har vært snill eller ikke.
I Mai begynner noen og tenke « herrgud, nå er det snart jul igjen, nå må jeg begynne å tenke på julegaver.»
I september begynner jeg å bite negler. «Hvordan skal dette gå? Julegaver, Julegaver, jeg må få råd til Julegaver!»
«neste år skal jeg begynne tidlig» tenker jeg så. Det skjer jo aldri.
Når det jeg bare har stumper igjen til fingre tenker jeg» Den helsikes jula! Jeg hopper over den i år jeg»
På mange måter kunne det kanskje vært ganske miljøvennlig å hoppe over jula et år. Da slipper man å kaste et titall flasker billige dusjsåper som jeg har fylt opp skapene med et par år, helt til de et langt over «best før» datoen, av den enkle grunn at jebg ikke har hatt samvittighet til å kaste det før eller gitt det bort. Man kan jo ikke gi bort gaver man har fått hos andre.
På den andre siden kan det jo være lønnsomt å bare pakke den inn igjen å gi den videre neste år.
Jeg har faktisk opplevd å få en frukskål hos en venninne, den hadde en merkelapp på. Der sto det; «Til Jeanette, God Jul. Hilsen Mor og Far i Saltstraumen»
Jeg har hørt et ordtak som sier» du skal gi det du først tenkte å gi. Verken mer eller mindre».
Vel, da er det ennå godt at jeg ikke hadde tenkt å gi så mye i utgangspunktet.
I år tenkte jeg å gi bort noe som folk faktisk har bruk for.
Kanskje noen pakker kjøttdeig fra Coop eller en pose poteter. På den andre siden så kjøper folk flest det de har bruk for, selv.
Kanskje skal jeg kjøpe dem en måneds forbruk på dopapir, for det er det jo ingen som syns det er noe gøy å kjøpe selv..
Jeg kan jo alltid spørre dem hva de ønsker seg, og så kjøpe det.
»Det eneste jeg ønsker meg er en solskinnsdag» sier du.
Akkurat den kan bli litt vanskelig, men det vet jeg du kommer til å få en gang i løpet av året uansett.
«Ikke noe spesielt» sier du? -Værsågod.
«fred og ro» sier du? Ikke no problem. -her har du et årsabonnement på «fred og ro». Jeg slenger med et for neste år også, så slipper vi å tenke på det på en stund.