Fattige barn på Kolahalvøya


Kolahalvøya er den delen av Russland som grenser til Kirkenes i Norge.
Dette stedet er nabo med vårt land, men likevel er det få som vet særlig mye om det.
Det er rart å tenke på forskjellene fra Norge og et av våre naboland. Noen få mil over grensen mellom Norge og Russland lever familier i stor nød.
Jeg har selv vært på Kolahalvøya og sett forskjellene.

For å komme inn i Russland må man ha visum samt at man må en invitasjon fra noen som bor eller oppholder seg i russland. Man kan også reise med et reisebyrå som har avtale med Russland. Er man ikke invitert dit får man ikke komme inn.
Det er strenge grensekontroller flere steder over grensen.
Russland er generelt et svært lukket og hemmelighetsfullt land.

Forskjellen på rik og fattig er stor i Russland og i de små landsbyene skinner fattigdommen godt igjennom.
Det er som å komme inn i en annen verden når man møter den første bebyggelsen på Kolahalvøya. Fabrikkpiper, forurensning i luften, nedslitte blokker og masse løshunder overalt. Ser man nærmere ser man at menneskene her skiller seg ganske mye fra folk i Norge også. Mennesker med slitne ansikter går i gatene med ei flaske alkohol i handa. Barn helt ned i 9-10årsalderen står på gata og røyker. Dette er et vanlig syn på Kolahalvøya.



På vinteren kan temperaturene på Kolahalvøya gå ned til 25 minusgrader.
Vi som bor i nord vet at det er bitende kaldt. I Norge har de fleste nok av varme klær og isolerte hus som beskytter oss mot kulden. På Kolahalvøya lever mange i uisolerte hus med igjenspikrete vinduer. For å holde varmen fyrer noen opp bål inne i husene. Det er også vanlig at store familier på opptil 10 stykker lever sammen i en liten leilighet. 500 kr er ofte det en gjennomsnittlig familie har å leve på i måneden.

Hvordan har det blitt sånn?

Russland er en republikk med sterk presidentmakt.
Tidligere var det sovjetiske samfunnet basert på planøkonomi og kommunisme. Staten styrte handel og hadde kontroll over folks inntekt.
På 1980-tallet innførte sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov store økonomiske og politiske reformer, kjent som perestrojka og glasnost (omstrukturering og åpenhet)
Det gjorde at det ble mer rom for fri handel og privatisering.
I 1991 ble det tydelig at Gorbatsjovs økonomiske reformer ikke fungerte etter hensikten.
Prisene på varer steg og levestandarden sank. De politiske reformene var også mislykket. I løpet av 1991 gikk sovjetunionen i oppløsning.
Tiden etter sovjetunionens fall var preget av kaotisk privatisering og økonomisk kaos, BNP ble halvert på første halvdel av nittitallet, mens korrupsjon og organisert kriminalitet økte kraftig.


Dagens situasjon

Det er nå 17 år siden Sovjet falt fra hverandre, og samfunnet gikk fra strenge regler til kaos.
Befolkningen sliter med å føle tilhørighet til et felleskap og det felles verdigrunnlaget er veldig skjørt. Forvirringen er stor, og det lider barna under. Foreldrene har nok med sine egne problemer og mange klarer ikke ta hånd om barna.
Alkoholisme preger mer og mer de voksne, og arbeidsledigheten førte til dyp fattigdom. Barna mangler basale ting som klær, mat og varme. Disse barna er også ofte utsatt for overgrep og vold.
Å utøve vold mot barn i er forbudt ved lov i Russland, men er likevel et stort problem. Den russiske oppdragelsen er gammeldags. Tradisjonen tilsier at å være hard mot et barn vil gjøre det godt.
Enkelte undersøkelser tyder på at så mange som 60 prosent av russiske barn blir mishandlet eller neglisjert.
Mange av barna er oppgitt og har mistet håpet. De kopierer foreldrenes alkoholmisbruk og røykevaner fra de er ganske små. Fattigdommen gjør hverdagen tung og trist.
Generasjonen som vokser opp i restene av den tidligere Sovjetstaten har fått en tøff start på livet.
PÅ GATA I MURMANSK: 13-åringen på trappen er allerede på egen hånd. Et gatebarn i Murmansk. Sosialarbeider Lida Hritenenko snakker med gutten. Han sitter der mutt uten votter og varmt vintertøy i mange minusgrader. Som så mange andre har gutten behov for voksne som kan bedre hans livssituasjon. Møtet er kanskje en start. Flere hundre gatebarn i byen har fått hjelp gjennom det unike prosjektet som Redd Barna har bygget opp.

Det jobbes for å påvirke myndighetene til å innføre en domstol for mindreårige for å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt i rettsvesenet. I tillegg jobbes det for at myndighetene skal øke fokuset på barns rettigheter, blant annet ved å jobbe for opprettelsen av barneombud.

Hva kan vi gjøre?
Flere organisasjoner blant annet Redd Barna og Kirkens Nødhjelp jobber for å bedre forholdene for barna på Kolahalvøya. De har blant annet flere suppekjøkken i flere av byene der de gir et varmt måltid noen dager i uken til 50- 70 av de mest vanskeligstilte barna. Organisasjonene har også krisesentre og jobber for å føre gatebarn tilbake til familiene sine og å gjøre familier i stand til å ta vare på barna. De vil sikre at barn får tilgang til skolegang og oppfølging og støtte til barn som er utsatt for overgrep.
Likevel når organisasjonene ut til alt for få fattige og vanskeligstilte. Avstandene er store på Kola og kommunikasjonen er dårlig.

Ønsker du å hjelpe kan du sjekke ut http://www.reddbarna.no/







Kilder: http://www.reddbarna.no/
http://www.wikipedia.no/

Bilder: http://www.gulesider.no/
http://www.reddbarna.no/
private bilder er også lagt til.