The internet – disconnetcting people


I am considering to delete my Facebook profile.
It reduses my chances of human contact and its not allways good to know what everybody is doing at all times. Besides,haunts me day and night..
After I got my faceboook profile, my life has changed quite alot. At first it was really exciting actually. Suddenly I could find freinds I havent spoken with in years. All of my childhood friends where to find on this website.
Then I discovered that I could just type a persons name in and there would be a 70 percent chance that I would find that person in there. Then i could just send a friends- request and, if they accepted me ( witch they most likely would, because its high status to have as most freinds as possible on facebook), we would be friends forever. Oh what a glorious world!
«Now we can write long and deep filosophic messages to eachother all the time!» I thought to myself.
Unfortenatly thats not the way it works in this kind of friendships, I soon discovered.
This is how it works.
You find an old friend that you have been thinking about for many years but just haven´t been able too keep in contact with for some reasons.
«oh my good! Its really you! Its really great to se you again» you say.
Then you get an asnwer like; « same to you:) Im doing really great! Im having a succsessful life and thousands of really cool freinds. Just check out my pictures and see for yourself» she says. - more or less literaly.
Im cheking out her site and must agree on that.
I can only see cool people everyhere and she also looks fabulous in all the pictures. Besides it seems like she is having fun all the time! Now boring weekends or dirty socks anywhere.
I respond with showing of what a cool life I am having, by putting in all the flattering pictures of me and the ghaterings I´ve been too, on the site and getting as many friends I could find. It does not really matter if that involves people I have only spoken to or met once. It doesent really matter if we say «hello» to eachoter on the street or not. Heck. Its not even important if i really like them or not.
If I know the face I add them. And maybe I add some publisity-horny celebrities aswell. That looks great on my ratings!
«well, well» me and my beloved and truly missed old friend are thinking. -»now I know how she is doing» , and then we just move on to the next person on the list.
No one bothers to keep in touch and ask how somebody is doing unless they change anyting on their profile, because they already know, just by cheking out your fotos, friends and the messages you get. In fact, it is really important that you update your profile often, or else there is a high chance that you´ll be forgotten, because there is so many other peolpe that keeps up all of the attension.
This have started to become a real pain in the ass for me.
First of all, I waste alot of time just sneaking around in other peolpes socalled privacy. I go on line at least three times a day. Second; it actually seems that as soon as you get someone on your «friens- list» you automaticly are not as good friend as you used to bee. Naturally because you loose interest in eachoter. When you meet with them you really have nothing to talk about, because you think you already know everything. The mistery is gone.
It can alo be quite painful to sneak around on what the person you are in love with is doing. You see pictures of everything he is doing without you and how many wonderful woman surrounding him. I have actually given up love just because of this. That is too sad, because what you see in the pictures may not be the truth. I have actually got a few picures on my site showing of guys I have met on parties, that i dont even know. I just have their picture because they look pretty. Redicilous! I might have scared of some gyus my self..
The third reason is that its actually really exhausting beeing updatet about everyone all the time. Facebook have actually begun to haunt my dreams.
You know when you are in a state between awekeness and sleep? The toughts just keep drifting by it self. You are half dreaming. This state usually feels really, really good. Well, the last couple of days I have been experiencing that facebook have taken over this state of mind too. I have actually been believing that I was on line at this period of time. This, of course, have been waking me up.
«Enough is enough», I have been thinking. I will erase my profile and all the traces of me on the internet, and Im doing it tomorrow! It will be as easy as; « goodbye folks! Now Im leaving this substitute for life. If you want to keep in contakt with me, then speak with me in real life..»
I found out that cutting Facebook out is kind of like quitting to smoke. It is not as easy as it seems. Eventough, you know that your of life is going to get whole alot better if you quit, you just can´t make yourself to do it. You think you are going to miss out on so much fun!
Im still thinking; «to morrow- I´am going do it. I just have to check out if Sivert Høyem have accepted my friensrequest .. an if anybody commented on the fhotos I put out today.. after that; no more Facebook for me..»

Julegaver

I fjor ble en dyr jul for meg. Jeg tuller nok ikke når jeg sier at jeg brukte halve lønna mi på julegaver til kreti og pleti. Når man da regner med at jeg brukte en fjerdedel av den resterende lønna på å reise hjem til familien, så var det ikke mye penger igjen til havregryna som jeg måtte spise spise i januar.
Jeg innser nå at jeg skapte et problem for meg selv.
For det første har jeg skapt forventniger hos folk om at de kommer til å få gave av meg i år også. For det andre vil andre antakelig tenke på at de i år må kjøpe gave til meg. Da har jeg jo også laget et problem for dem også.
I det hele tatt syns jeg at julegaver stort sett er bare et helt meningsløst, stort problem.
I går sa min tante « Å, vi skulle fått råd til å kjøpe oss et fenalår til jul»
-»Neimen herregud da, det får vi da råd til» sier jeg.
«ja, men nå må vi tenke på alle julegavene da» sier hun.» « jeg må jo kjøpe til Gudrun, Berit, nabon, mine ti søskenbarn og barna deres. -Jula er jo for barna, ikke sant? Og så er det jo hun der moren til venninna til dattera mi da. Det kan jo tenkes at hun skulle finne på å komme innom med en flaske vin på lillejulaften slik hun gjorde i fjor. Det var jo såå pinlig! Jeg må nesten kjøpe to flasker vin henne i år siden hun ikke fikk noe i fjor..»
«Hm» tenkte jeg. For den prisen som de julegavene vil komme på hadde hun hatt råd til å kjøpe en hel sau og i tillegg kunne hun leid en kjøtthandler, eller kanskje Jamie Oliver, til å tilberede fenalåret i garasjen for oss.
I min familie får tilogmed bikkjene julegave av hverandre. Bikkjene gir også julegave til et hvert familiemedlem. Også er vi jo så heldig at vi får et x antall gaver av julenissen, skogsnissen, fjøsnissen og nissemor også. Uavhengig av om vi har vært snill eller ikke.
I Mai begynner noen og tenke « herrgud, nå er det snart jul igjen, nå må jeg begynne å tenke på julegaver.»
I september begynner jeg å bite negler. «Hvordan skal dette gå? Julegaver, Julegaver, jeg må få råd til Julegaver!»
«neste år skal jeg begynne tidlig» tenker jeg så. Det skjer jo aldri.
Når det jeg bare har stumper igjen til fingre tenker jeg» Den helsikes jula! Jeg hopper over den i år jeg»
På mange måter kunne det kanskje vært ganske miljøvennlig å hoppe over jula et år. Da slipper man å kaste et titall flasker billige dusjsåper som jeg har fylt opp skapene med et par år, helt til de et langt over «best før» datoen, av den enkle grunn at jebg ikke har hatt samvittighet til å kaste det før eller gitt det bort. Man kan jo ikke gi bort gaver man har fått hos andre.
På den andre siden kan det jo være lønnsomt å bare pakke den inn igjen å gi den videre neste år.
Jeg har faktisk opplevd å få en frukskål hos en venninne, den hadde en merkelapp på. Der sto det; «Til Jeanette, God Jul. Hilsen Mor og Far i Saltstraumen»
Jeg har hørt et ordtak som sier» du skal gi det du først tenkte å gi. Verken mer eller mindre».
Vel, da er det ennå godt at jeg ikke hadde tenkt å gi så mye i utgangspunktet.
I år tenkte jeg å gi bort noe som folk faktisk har bruk for.
Kanskje noen pakker kjøttdeig fra Coop eller en pose poteter. På den andre siden så kjøper folk flest det de har bruk for, selv.
Kanskje skal jeg kjøpe dem en måneds forbruk på dopapir, for det er det jo ingen som syns det er noe gøy å kjøpe selv..
Jeg kan jo alltid spørre dem hva de ønsker seg, og så kjøpe det.
»Det eneste jeg ønsker meg er en solskinnsdag» sier du.
Akkurat den kan bli litt vanskelig, men det vet jeg du kommer til å få en gang i løpet av året uansett.
«Ikke noe spesielt» sier du? -Værsågod.
«fred og ro» sier du? Ikke no problem. -her har du et årsabonnement på «fred og ro». Jeg slenger med et for neste år også, så slipper vi å tenke på det på en stund.